Wenche og jeg ankom Eidfjord i 13-tiden og dro rett til registrering og lunsjbuffet på hotellet. Så var det briefing før vi dro opp til Kvamsdal Pensjonat hvor vi hadde rom. De foregående årene jeg har deltatt har jeg ligget nede på hotellet - må si det var mye mer behagelig på pensjonatet. Borte fra pre-race stress og mas. Eneste minus var sengene, som ikke var grisegode. Men sove får man ikke natten før uansett. Tok meg en kjapp trilletur for å løse opp beina.
Vekkerklokka ringte 0200, men var allerede våken. 3 loffskiver med syltetøy før vi pakket bilen og jeg trillet ned til T1. Var av de første til å sjekke inn, og fikk dermed god tid. Ble en liten strekk på plenen før jeg gikk på ferga.
Den vanlige spente stemninga på ferja, men jeg var veldig avslappet. Gruet meg litt til å hoppe i det kalde vannet bare. Fikk på våtdrakt og neoprenhetta - som skulle benyttes for første gang siden Norseman 2005. Hoppet i vannet 12min før start, og syntes ikke det var alt for kaldt egentlig. Svømte rolig bort til kajakkene, og fant fort ut at det var skikkelig medstrøm innover.
Prøvde å gire meg opp til start, men greide liksom ikke få opp samme spenning som før start i Frankfurt. Så når starten gikk var jeg litt passiv. Ble i tilegg nesten klemt mellom 2 av kajakkene, uten at det hadde så mye å si. Knut Ole startet rett ved siden av meg og jeg hadde beina hans - i ca 50m. Slapp de alt for lett og lot også flere andre dra avgårde uten at jeg presset nok for å holde følge. Tilbake til gamle synder mao - mulig jeg tok for lett på det etter den gode svømmingen i Frankfurt? Mulig jeg ikke har greid å holde på svømmeformen den siste måneden? Mulig var det underbevistheten som allrede slo inn: jeg skulle starte Norseman rolig i år for å unngå samme smellen som i 2010?
Uansett ble det en veldig dårlig start. Jeg ble liggende mye alene eller i front å taue på andre svømmere. Svømte i tilegg litt for langt inn mot land mot vendebåten og tapte litt tid på det. Ellers var vanntemeraturen helt ok. Angret på at jeg hadde neoprenhetta på første halve timen, syntes det var varmt, men den var helt grei å ha lenger inn i fjorden. 13,5 ?......javel??
Siste 200 metrene var den en svømmer bak som pirket meg gjenkjennelig på tærne. Truls selvfølgelig. Vi var oppe likt, og klokka viste 1:04. "Faan!" tenkte jeg.
Var raskest av alle i T1, bare på med refleksvest, hjelm og briller. "Bjørn har satt svømmerekord på 48min" sa Wenche. "Da har jeg svømt j...... dårlig" var svaret mitt.
Og den dårlige starten skulle fortsette. For beina var vonde, stive og daue opp Måbødalen. Det gikk mange negative tanker i hodet. Var sikker på det kom til å bli en forferdelig lang dag. Igjen. Men holdt meg til planen om å ligge 8 - 10 slag under terskel i bakkene. Problemet var at det kom folk bakfra i høy fart, og de kom mye tidligere enn jeg hadde planlagt pga den dårlige svømminga mi. Oftedal, Høydal, Stormo, Nordskar og Lillehagen bare fosset forbi.
Vel oppe på Dyranut havnet jeg i en gruppe på 4 med Lars Tore Selbo og to til. Beina begynte etterhvert å funke og vi holdt bra fart helt til Geilo. Da løsnet det endelig og jeg kunne legge på mer kraft i bakkene over Kikut og Dagali. De andre slapp og jeg syklet mye alene. Tok igjen Bjørn Skollerud på Vasstulan og fikk besøk bakfra av Martin Silberg. Begge to raste fra meg ned til Uvdal, men jeg hentet Skollerud igjen opp Immingfjell. Følte meg råsterk opp Imming i år, og skjønte da at jeg hadde disponert bra, for en gangs skyld.
Tessungdalen er et kapittel for seg. At det går bra, er et under. Den ujevne asfalten gjør at man flere steder letter med begge hjulene. Hadde hvertfall 2 hendelse hvor jeg var sikker på nakkesleng var resultatet.
Endelig nede i T2 var det raskt på med løpesko og komme seg avgårde. Måtte ha tissepause nesten med en gang, og så Skollerud kom rett bak. Han holdt seg bak i 2-3km så fikk jeg besøk og hang meg på. Vi løp så og si side om side i 12km. Da øket han tempoet rett før Mæl mens jeg fikk i meg gel og cola. Greide aldri tette luken igjen og han seig sakte og sikkert fra. Tok igjen Silberg på vei inn mot Rjukan, og hadde han i hælene helt til Zoombie hill startet. Lars Tore Selbo og 2 til tok meg også igjen før bakken, men alle 3 begynnte å gå med en gang. Jeg var pigg og fast bestemt på å løpe så lenge som mulig. Hentet de 3 igjen ganske raskt, og tok også igjen Kristofer Larsen før Gaustablikk.
Men det kostet veldig å fortsatt løpe nå. Fikk sekundering på 23.plass ved Gaustablikk, i tilegg ga Wenche beskjed om at Stine og Ida ventet oppe i fjellet etter Stavsro. Det ga en vanvittig inspirasjon, og jeg fortsatte å "løpe" helt opp på platået. Men ut på flata gikk det seint. Selbo og Larsen kom forbi igjen, og jeg greide ikke holde farten. Dermed fikk de nesten 1min luke inn i fjellet. Jeg har aldri vært i nærheten av å være så pigg på Stavsro. Ingen zoombie i år:-) Vi hadde 1t 10min på å komme under 12 timer. Det ble nå det altoverhengende målet!
Til Wenches fortvilelse løp jeg ut av porten. Tempoet var bra, og hadde gråten i halsen når først Ida og så Stine dukket opp over noen steiner. De fikk en rask klem før jeg dro videre "Vi sees! Pappa må opp under 12 timer!" Svigerfar overtok samtidig som crew, da Wenche hadde fått nok:-)
Mistet 2 eller 3 plasser helt på slutten av bakken, men det var ikke mer å hente. Det viktigste var å greie 12 timers grensen, og den tok jeg med god margin. 11:53:17 :-)
Godt fornøyd med det, sett bort fra den dårlige starten. Disponerte kreftene bra og kjørte mitt eget løp. Dermed ble det helt klart min beste Norseman opplevelse noensinne. Til og med bedre enn 4.plassen fra 2005.
Det gutta driver med i teten er helt rått! Løpet til Henrik Oftedal er av høyt internasjonalt nivå og jeg skulle likt å se hvem triathlet som skulle greie å følge han i denne løypa.
Stor takk til Wenche, mitt 1 manns crew som gjorde en helt fantastisk jobb.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar