tirsdag 27. desember 2011

Cruise i Karibien
















Da er jeg tilbake etter 9 dager på reise. I anledning svigermors 60-årsdag var vi invitert med på verdens største cruiseskip "Oasis of the Seas". Det ble en fantastisk 9-dagers reise. Fly til Miami hvor vi hadde en overnatting på hotell i Fort Lauderdale . Vi rakk en tur på stranda. og jeg og jentene et lite bad. før vi ble skysset ut til båten. Og for en båt!! Den var diger! 6000 pasasjerer og over 2000 i besetningen. Som en liten by...de lastet bla på 78.000 egg før vi la fra kai:-)

Etter 1 natts seiling kom vi til Nassau på Bahamas. Var i land der noen timer og rakk bla sighseeing i hestedrosje, shopping, og lunsj på Hard Rock. Neste dag var seiledag, og vi fikk da nytt av båtens tilbud. Bassengene på toppen var selfølgelig populære hos våre 2 små svømmere. Ellers var det bare å nyte den utrolige servicen - nesten til å bli flau av noen ganger. Fikk også testet treningssenteret, som var på størrelse og kvalitet med et middels norsk SATS eller Elixia senter. Telte nesten 30 møller og crosstrenere, i tilegg til 25 spinningsykler og det meste av styrekapperater. Eneste jeg savnet var litt frivekter...og sjelen til SENSE;-) Men fikk da kjørt 3 økter med crosstrener/styrke og 2 intervalløkter på sykkel. Desverre fikk jeg ikke testa løpebanen rundt hele dekk 5 pga hælen. Men det var fristende med 667m bane rundt hele båten.

Andre stopp var St. Thomas på US Virgin Islands. Vi hadde på forhåmd bestillt organisert tur til bading med delfiner. Men ikke blitt fortalt at det foregikk på British Virgin Islands, og at det da trengtes pass for å komme frem og tilbake. Dermed ble det spurting tilbake til lugaren for å få tak i passene. Veldig enkelt når 6000 passasjerer vil av båten - i motsatt retning:-)

Men det var verdt stresset, for opplevelsen i vannet med delfinene vil bli husket resten av livet for små og store!

Siste stopp var Pilipsburg, St. Maarten (nederlandske antiller). Her var det flott strand med varmt vann (30 grader) rett ved cruisehavna, så vi tilbrakte dagen i vannet. Helt fantastisk!

Siste 2 dagene på seiling tilbake til Fort Lauderdale var været topp, så det ble mye tid på soldekket og i bassenget. Men for ikke å glemme vinteren helt la vi noen turer ned i ishallen på båten, både for å se på isshow og gå på skøyter selv. Fikk også med oss de 2 andre store showene om bord. Det ene på teater/kinosal større enn Kongsberg Kino. Det andre på Aqua teateret helt bak på båten. Det showet var imponerende med stupere,gymnaster og synkronsvømmere med olympisk deltakelse på CVen. Det hele ble avsluttet med at to av stuperene stupte fra tårnene bak på båten - nesten 15m over bassenget:-) Bra for dem at det ikke var grov sjø!

fredag 9. desember 2011

Hva velger man?

I går kom NTF med terminlisten for 2012. Den er bra! Kanskje den beste noengang i triathlon Norge? Etter en del debatt i høst, hvor jeg har vært ganske aktiv, så er jeg veldig fornøyd med jobben styret og arrangementsutvalget i NTF har gjort. Som påpekt etter 2011 synes jeg antallet stevner i cupen burde kuttes. Dette for å bedre kvaliteten på stevnene, og ikke minst for å samle alle de beste når det først er cupstevner. Dette er blitt gjort, og vi venter spent på opplegget for den nye Triathlon Serien! Sterke krefter har jobbet for å inføre draft legal på NM OL distanse allerede i 2012. Jeg har vært usikker på om det er riktig å gjøre det allerede nå, og det har tydeligvis styret landet på også. Dermed blir det NM Sprint draft legal under Toppidrettsveka i Kristiansund (muligens med TV dekning?) og NM OL distanse uten drafting på Nesodden. Bra!! I tilegg NM lang på Halv Ironman i Eidfjord - det ser stas ut.

Samtidig ble Ironman 70.3 Haugesund lansert igår! Ironman brandet og WTC er dermed kommet til Norge! Det er fantastisk, og Ivar og Tone i Haugesund fortjener en stor applaus!

Men med alle disse løpene i Norge får man et luksusproblem. Hvertfall hvis man er triathlonjunkie og har lyst på alt, som jeg. Her er listen på stevner jeg har lyst til å kjøre i 2012. De uthevede er jeg allerede påmeldt til. Noen som har lyst til å hjelpe meg med en fornuftig sesongplan?? :-)


16.juni Hove Triathlon
23.juni NM Sprint
1.juli NM OL Distanse
8.juli Ironman Germany / Ironman 70.3 Haugesund
21. juli NM Langdistanse
28. juli Tuddal Triathlon
5.august Norseman Xtreme Triathlon
1.september Tjörn HIM


Hmmmm??

mandag 28. november 2011

2012

Da er det på tide å rette fokus mot 2012. Hælen leger seg bra ser det ut til, kan nå trene for fullt på sykkel og svømming. Sykkelsko går også bra. Kjører også stående på spinningsykkelen nå. Løping er det eneste som gjenstår - og det er jo når det skal prøves på nyåret det virkelige svaret kommer på om operasjonen var vellykket.

Foreløpig har jeg 4 konkurranser på planen i 2012. Hove Triathlon, Ironman Germany, Norseman og Tjörn HIM. Mulig det blir slengt inn noe NC/NM der også når terminlista er klar, vi får se. Uansett er de 4 konkurransene mat nok de. Glad jeg fikk en lotteriplass på Norseman etter å ha falt ut av eliteseedinga. 10års jubilet blir morro med et utrolig sterkt startfelt! Kommer jeg meg over Imingfjell uten sprekk skal vel jeg være fornøyd:-)

Det mest spennende i 2012 blir likevel ny jobb! I Januar er jeg tilbake i treningsbransjen på Sense Trening og Helse. Wenche eier 1/3 av senteret som vant Gründerprisen i Kongsberg 2011. Der skal vi lage testlab for utholdenhet, styrke, spenst og hurtighet. Det invisteres i utstyr til direkte testing av VO2maks og laktatprofil i tilegg til matte/fotoceller til spenst/hurtighet. Vi kommer til å tilby testing til alle fra den begynnende mosjonist via supermosjonisten til eliteutøvere. Det blir mulighet for VO2maks og laktattesting på tredemølle, CycleOps ergometer og CompuTrainer rulle. Så man kan teste på egen sykkel (racer og MTB m/slicks) hvis man ønsker. Målet vårt er i tilegg at Sense skal bli et regionalt kompetansesenter for idretten i Kongsberg regionen. Vi håper å få med idrettslagene og næringslivet i Kongsberg på å samle kompetanse og utvikling i regionen på tvers av grener og idrettslag. Dette håper vi kommer unge utøvere som vil satse på idrett i regionen til nytte.

Testutstyret til både VO2maks og laktatprofil er transportabelt så vi kan komme ut til deg og ditt idrettslag hvis du ønsker. Hvis du er interesert i testing kontakt meg på eswag@ebnett.no

Den nye jobben blir spennende, og er virkelig noe jeg brenner for. Den vil forhåpentligvis også gjøre at mine dager blir litt mer selvstyrte, og at jeg kanskje får presset inn noen flere treningstimer. Kontor med rulle og mølle bør jo være topp for en triathlet;-)

Ellers er trimiljøet i BK Triathlon voksende også om dagen, med flere nye lokale fjes på trening. Vi toner ned elitesatsingen litt, satser på det lokale miljøet, og ser frem til å gi gass på bla Norseman!

onsdag 9. november 2011

Fremgang - sakte men sikkert

På mandag var det 4 uker siden operasjonen. De første 10 dagene etter jeg tok av gipsen var ikke noe særlig. De ble for det meste på krykker. Benet var hovent. Det var vondt å sykle, gå og stå. Var nok litt for utålmodig - det er tross alt røsket skikkelig opp der nede:-)

Men de siste 3-4 dagene har det begynt å løsne. Har kastet krykkene og går nesten normalt uten smerte. Merker nå at jeg har lagt meg til et unormalt ganglag etter mange år med vond akilles. Så jeg har nå fokus på å lære meg å gå skikkelig igjen :-)

Treningsmessig er jeg litt igang nå. Svømming går helt fint så jeg har gjennomført 3 skikkelige økter i bassenget. Litt forsiktig med vendinger, ellers er det bare å peise på. Har også begynt å løpe i vann. Det er drit kjedelig - men absolutt lurt tror jeg. Beinet responderer hvertfall bra på det. Om det har særlig treningseffekt vet jeg ikke - uansett hvor mye jeg jobber får jeg ikke pulsen over 130. Kanskje jeg gjør noe fundamentalt feil?

Sykkel på rulle er jeg også igang med. Foreløpig uten sykkelsko - enten i Crocs eller joggesko med avkuttet hælkappe. Sykler på 150-180w uten smerte i opptil 45min. Har prøvd noen "drag" på 200W også, men det kjentes ikke helt riktig enda.

Er også igang med generell styrke. Lite beinøvelser enda. Prøvde litt lett knebøy med flaue 40kg i går kveld. Er ikke det lureste jeg har gjort, for hælen var litt sår i morges.

TÅLMODIGHET må jeg nok ha. Jeg er jo tålmodigheten selv:-)

torsdag 20. oktober 2011

Starter opptrening



Mandag 10.oktober opererte jeg hælen på Volvat i Oslo. Ingrepet var vellykket. Slimpose og en del betent synnovialt vevble fjernet. Og det ble meislet bort bein fra hælbeinet. Det skal nå være god plass til achillessenen inni der. Benklumpen på hælen hadde laget noen små avrivninger på innsiden av achilles, så det var på tide å få gjort dette.


Beinet ble gipset etter operasjonen, så jeg har jeg stort sett tilbrakt tiden etter det i sofaen med beinet høyt.

I dag var jeg tilbake på Volvat for sjekk, og gipsen ble fjernet. Såret har grodd fint, og alt er etter planen. Nå blir det 2-3 dager med kun bevegelighetstrening på ankelen, før jeg kan begynne å belaste beinet i begynnelsen av neste uke. I første omgang med hjelp av krykker, og forhåpentligvis er jeg normalt gående og tilbake i jobb igjen uken etter det.

Svømming kan påbegynnes om 1 uke, da er sjansen for infeksjon og trøbbel med sår borte.

Så fra mandag av håper jeg å være i aktivitet igjen på minst 3 økter om dagen med forsiktig gåing og lett sykling.

Målet er klart langt der fremme: Ironman European Championships 8.juli!

tirsdag 13. september 2011

En hæl til besvær

Som nevnt i forrige innlegg har jeg hatt en hæl denne sesongen som ikke har funket særlig bra. det vil si den har ikke funket veldig bra på mange år - har vel så og si slitt med betent achilles i snart 10år. Etter fjorårets sesong tok jeg 2mnd løpefri og fikk støpt innlegssåler i håp om at det skulle gjøre det noenlunde ok å gå på en sesong til. Det gjorde det ikke. Har presset meg gjennom uttalige timer med smerte gjennom høst, vinter, vår og sommer - for i år har hælen vært verre en noen gang. Etter Ironman Austria greide jeg knap å gå.
Men i en alder av 38 er det tull å holde på som dette. Jeg orker ikke smerten lenger heller. Så konklusjonen har vært enten å gå til landets beste ortoped på området, for å se om det er mulig å få fikset skaden. Hvis ikke er alternativet å gi seg med triathlon for godt.

Idag har jeg vært til utredning på Volvat. Røntgen og MR er tatt. Og det ser ut som det er mulig å få fikset det. Den langvarige betennelsen har dannet brusk og beinvev i en bra klump øverst på hælbeinet. Den kan meisles bort. Det var ikke brusk/ben dannelser i selve festet av achilles til hælbeinet. Hadde det vært det hadde det vært kjørt. Senen er heller ikke skadet (foreløpig) ser det ut som.

Operasjon må gjøres om jeg skal fortsette et noenlunde aktivt liv med løping,sykling og ski. For beinkulen vil etterhvert kunne slite av hele achillesen, og som ortopeden sa: "Du har IKKE lyst til å ryke senen så lang ned!"

Så da er det bare å gjøre som han sier. Operasjon i begynnelsen av oktober. 14 dager i gips og på krykker. Kun sykling og svømming i 3-4mnd etter det. Hvis alt går etter planen kan jeg forsiktig begynne å løpe igjen månedskiftet januar/februar. Da er det 90% sjanse for at jeg løper smertefri. Det hadde vært digg! Og da er det 90% sjanse for at jeg blir å se på en triathlon i fremtiden også:-)

Tar operasjonen på Volvat. Har ikke tenkt å slippe en lokal slakter til på beina mine. Blir en spennede (og lang) høst ja....

søndag 28. august 2011

Tjörn - 14.plass

Etter NM på Sognsvann har motivasjonen for triathlon og trening vært dårlig. La mye krefter i forberedelsene dit, og når det endte som det gjorde gikk lufta skikkelig ut av ballongen. Og med stevneleder/primus motor jobb før, under og etter Kongsberg Triathlon var triathlon batteriene ganske flate denne uka. Kvalmende lei rett og slett. Mest pga NM. Kongsberg Triathlon med 130 barn i aktivitet gir energi - selv om det blir mye jobb.

På onsdagens spinningtime, da jeg ikke greide/var motivert til å få pulsen i nærheten av terskel engang var det like før jeg kastet håndkledet og droppet alle planer om Halv Ironman i Tjörn. Men jeg hater å ikke gjennomføre det jeg har satt meg fore. En sesongplan er en sesongplan. Og jeg ville ikke la Knut Ole og Truls i stikken heller. Skulle reise sammen med dem.

Så på start igår var jeg ikke veldig motivert og klar for 4,5t slit. Med treningen jeg har gjort siden NM viste jeg det ville bli slit. Svømmingen bar preg av motivasjonen. Orket ikke kjempe og sloss. Slapp beina til Truls først 1 gang, og så for andre gang da han passerte på nytt etter å ha svømt feil. Oppe på 34:56....ikkje bra!

Ut på sykkel sammen med Per Morten fra Fredrikstad. Det reddet kanskje dagen. For vi greide å kjøre inn en gruppe foran hvor bla Truls og Morten Hornes var. Brukte ganske mye krefter på å komme opp dit og var med gruppen inn til vending. Prøvde å rykke fra på vei ut på runde 2, men det var sjanseløst. Jeg var ikke i nærheten av å være sterk nok. Ventet derfor til de to siste kneikene inn mot T2. Kjørte hardt derfra og inn, og ble vel kvitt noen.

Droppet de planlagte sokkene i T2, de var søkk våte uansett. Løp ut sammen med Bjørn Andersson, som allerede hadde løp 5km og ledet soleklart. Holdt tempoet hans i nesten 500m før jeg fant ut at det kanskje ikke var lurt. Men det fløyt på ganske ok, og jeg fokuserte på teknikk. Per Morten passerte meg tidlig i et tempo jeg ikke hadde sjans på. Men ellers kom det ingen bakfra, noe jeg tok som et positivt tegn. Regnet med Hornes skulle komme, men så ikke noe til han. På runde 3 knøyt det seg litt i lår og hofter, men greide å fullføre bra og presse meg skikkelig på siste runden. Som før i år gikk det ikke veldig fort på løp, men ble hvertfall sliten.

Så sånn sett gikk vel løpet egentlig bedre og bedre. Hvertfall motivasjonsmessig. Og Tjörn er et veldig bra stevne, med helt fantastiske funksjonærer. Det hjelper på bra det også. Så da ble det likevel en anstendig avsluttning på 2011, med en 14.plass på 4:29:40

Nå er jeg glad det er høst og sesongslutt. Høsten må brukes til utredning av Haglunds hæl på høyre bein. Kan ikke fortsette med triathlon uten å fikse det. Vi får se hva tiden bringer...

søndag 14. august 2011

NM Triathlon - en parodi

Etter en tung sommer, og et elendig løp i Tuddal, tok jeg skikkelig tak for å komme i noenlunde form til årets andre høydepunkt; NM Normal Distanse på Sognsvann.

Har kjørt harde intervalløkter annenhver dag, og de siste dagene har jeg følt at formen har vært god. Bestemte meg derfor for å gjøre alt skikkelig de siste dagene. Mentalt fokus på å få tatt ut alt, og reiste inn til Oslo etter jobb på fredag for å sykle gjennom løypa og slippe å stå opp grytidlig lørdag morgen.

Ble enda mere tent da jeg så den fine rammen som var laget rundt konkurransen. 1 lang runde i Sognsvann merket med store flotte bøyer. Skikkelig og ikke minst stor skiftesone. Bro over veien. Det så virkelig flott ut, og jeg gledet meg enda mer. Detaljene med klistremerker på sykkel og hjelm, flott T-skjorter og alt var på plass.

Lite viste jeg da, at hele NM skulle bli en parodi.

Jeg har tenkt meg om i over 24t før jeg skriver dette innlegget. Gått i meg selv. Burde jeg gjort ting annerledes? Men jeg er faktisk sikker på at det var det eneste rette. For mitt beger er fullt. Vi er en idrett i sterk vekst. Det satses hardt på unge talenter. Det snakkes om OL 2016. Og det gir resultater. Bare se hvordan ungutta herjet i teten igår.

Men rett bak disse er vi ganske mange andre som også bruker utrolig mye fritid og resurser på denne idretten. Mange satser hardt, både i team og på egenhånd. Og uten alle oss har man heller ikke noe grunnlag for de helt der fremme som skal til OL i 2016 heller. For det er ingen som gidder arrangere konkurranser for kun 10-15 ungdommer på sikt.

Derfor blir jeg utrolig sint når vi behandles på den måten vi ble igår. Her er NM sett med mine øyne;

Min viktigste arbeidsoppgave i går var første halvdel av svømminga. De to OL distansene jeg har kjørt før i år har jeg hatt for mye fokus på hvem som er rundt meg, og hvem jeg skal henge på. I går var taktikken å bare svømme alt jeg kunne til første bøya, og prøve å henge på noen som var akkurat litt raskere enn meg derfra. Det funka utrolig bra, jeg åpnet hardt og hadde skikkelig trøkk helt opp til vending. På vei tilbake merket jeg kjøret litt, og de 2 jeg svømte med glapp litt unna. Prøvde 2 ganger å svømme opp til de igjen, men ble skikkelig stiv. Tempoet mitt falt litt og jeg kjente en svømmer bak som lå og pelte meg på tærne. Jeg var sikker på det var Truls med en gang, og hadde selvfølgelig rett da han kom opp på siden. Han hadde fortsatt masse krefter, og det passet perfekt å ligge bak han inn til land. Han også hadde en kjempedag i vannet, det gikk fort og jeg var nær å slippe 2 ganger. Men greide å skjerpe meg.

Løp alt jeg kunne til sykkelen, og skjønte jeg hadde svømt bra da jeg så Spiten rett foran og at Knut Ole kom til sykkelen rett bak meg. En perfekt start, kanskje min beste 1500m svøm noensinne.

Tok på skoene i skiftesonen, og syklet raskt forbi Truls, som hadde skoene på sykkelen, ved NIH. Bort Karl Kjeldsens Vei kom Knut Ole forbi og jeg la meg bak han. Det var tydelig at han var stresset over at jeg var der, og at han ville bli kvitt meg. For det gikk i rykk og napp. Veldig ujevn kjøring kompis:-) I tilegg kjørte han ikke spesielt bra teknisk i svingene, så jeg seig opp på siden av han, for så at han forserte fra igjen. Vi tok etterhvert igjen 5-6 syklister til, så det ble en stor gruppe der en stund tror jeg. Men Knut Ole var klart sterkest av alle, og jeg hadde kun fokus på å holde følge med han. Men med det litt ujevne kjøringen hans er det ikke tvil om at jeg noen ganger lå nærmere en 10 meter, det er jeg den første til å innrømme. Etterhvert ble også Magndal og Spiten ivrige til å komme frem, uten at de hadde særlig kjørestyrke, så da ble det enda mer uryddig i gruppa vår.

På vei tilbake fra vending på runde 1 kommer det plutselig en stor bil opp på siden av oss. Jeg tenker først at det er en utålmodig bilist på vei til butikken, men ser så til min store overraskelse at det sitter en kar der med gul vest som vinker at vi må holde større avstand! Hæ?? Jeg kjenner det koker innvendig. Dommer i bil? Igjen? Etter den runden vi hadde etter at Kristofer Larsen ble kjørt av veien av en dommerbil i Tønsberg i fjor? Hvorpå president i NTF lovet at det aldri skulle forekomme igjen. Det ble satt av ekstra midler til dekning av utgifter til motorsykler til NC og NM arrangører. Nå er presidenten TD selv, og så opplever vi igjen dommer i bil. En dommer som i tilegg ikke har peiling på hva som foregår.

Neste gang jeg ser noe til en dommer igjen er på vendingen i Skar andre gang. Han har da stoppet bilen, og står og filmer oss med mobilkamera i det vi vender:-) Jaja tenker jeg.....viktig å dømme drafting på vending:-)

Så kommer han plutselig i rasende fart opp på siden igjen, samme sted som på runde 1. Denne gangen med gult kort og 2 fingre ut av vinduet. Kjører på den måten forbi oss alle sammen, tom Knut Ole. Hva i helsikke betød det tenker jeg? Er det måten å utdele penalty på? Hvem fikk penalty nå? Tydelig at de andre tenker det samme, for de setter seg nesten opp og ser forvirret ut. Knut Ole spør "Fikk vi straff alle sammen nå?"

Jeg er nå drit forbannet og skriker til de andre: "Kjør! Vi nekter å forholde oss til en dommer i bil!" Knut Ole er tydelig frustrert, og kjefter på oss andre i bakken opp Karl Kjeldsensvei. Når vi kommer tilbake til T2 bryter kaoset ut. De prøver å stoppe alle og bemaner oss inn i penalty boksen! Tom Knut Ole, som har ligget i front i 40km!! Jeg blir så sinna og frustrert at jeg bare løper vider inn og skifter. Hoveddommer og flere andre skriker at jeg må komme tilbake. Jeg skriker tilbake at jeg nekter å forholde meg til en dommer i bil, som ikke veit hva han driver med. Og jeg kaller de "jævla amatører" Så løper jeg ut på 10kilometeren i fullt sinne.

De første 5 går på reint adrenalin, men den rotete avsluttningen på syklinga, og kaoset i skiftesonen har fått fokuset på helt feil sted. Etterhvert innser jeg jo at sjansen for at jeg er disket er stor, men løper fortsatt ganske hardt videre da jeg håper at rettferdigheten vil seire og at en protest på den latterlige dømminga vil føre frem.

Jeg er fortsatt lynende forbannet når jeg kommer meg i mål. Men jeg tar det med de rette personene, stevneansvarlig, overdommer og TD. Det kommer jo også frem at det samme er blitt gjort med gruppen foran oss. Der har også de sterke syklistene som Even Olsen, Michael Reinboth og Øyvind Lillehagen fått 2 min penalty! Såvidt jeg så var de i front av gruppen hele veien, og kjørte absolutt med 10m avstand. Dermed har denne latterlige dømmingen fra bil gjort NM til en parodi. Noen av dem i dette feltet kunne kjempet om bronsen uten sin ufortjente straff.

BK Triathlon legger in protest. Vi krever at alle penalty fra dommeren i bil skal strykes, og at de som har tatt sin straff fra denne dommeren skal få 2min fratrekk i tid.

Den protesten blir ikke tatt til følge av en enstemming jury. De skjønte tydeligvis ikke hva som foregikk der ute. Jeg prøver å argumentere imot igjen, men får beskjed om at de ikke vil snakke mer med meg denne dagen. Og at de reagerte på min oppførsel.

Javel. Det er tydeligvis ikke lov å si ifra. Men når det gjelder dømming i bil lar jeg meg ikke kneble. For det første er det livsfarlig med en stor bil blant syklistene når det også er trafikk og syklister imot. For det andre er det komplett umulig å dømme drafting med 10m regel fra en bil. Og det er også komplett umulig å gi beskjed om penalty på riktig måte til utøveren fra en bil!

Det er ikke tvil om at det foregikk drafting i Maridalen igår. Men med dommere som hadde tatt tak i gruppene med en gang, og med håndfast opptreden klart vist hvor 10m grensen går, hadde dette gått kjempefint. Man hadde fått brutt opp de store gruppene tidlig i løpet. Men når dømmingen ikke starter før etter 10km, og den gjøres på denne måten blir det hele en parodi.

For meg endte det med disk, iom at jeg ikke sonet straffen min. Det er skikkelig surt at løpet ble ødelagt på denne måten, etter å ha kjempet seg tilbake i god form. Men det er værre for de som fikk sjansen til NM medalje ødelagt. Det kan også få konsekvenser for sammenlagt resultatet i NC, der det ble flere plasser mellom Even Olsen og Øyvind Johannessen en det skulle ha vært. Det er ganske mye penger på spill i den kampen.

For meg er det to helger igjen av årets sesong. Den første som arrangør av Kongsberg Triathlon, den neste med HIM i Tjörn. Skal nok fullføre det, selvom det nå er ganske tomt for motivasjon.....

søndag 31. juli 2011

Flau innsats i Tuddal

Jeg hadde ikke forventet et storløp på Tuddal Triathlon igår, men at det ble så dårlig var flaut! Etter Klagenfurt ble det 1 uke uten noe trening, før vi reiste på familieferie til Mallorca. Trente ok der nede sammen med Truls. De første øktene var jeg helt råtten, men følte det kom seg etterhvert. Ble ikke noe mengde ut av det, da man på familieferie legger treningen til morgenen før resten av banden har stått opp. Men vi hadde noen bra kvalitetsøkter, bla 2 intervalløkter løp, 3 bakkeintervalløkter på sykkel i San Salvador stigningen og 1 økt med 4x10min partempo. Svømming ble det dårlig med. Prøvde 1 økt i sjøen men ble grisebrendt av manet på håndleddet, så det fristet ikke noe mer.

Vel hjemme igjen har jeg trent ok denne uka. Tilbake i bassenget og kjørt opp mengden med tanke på å være i bra form igjen til NM 13. august.

Tuddal skulle være en bra gjennomkjøring på veien dit, men fy så tungt det gikk!

Kom veldig bra igang på svømminga. Lå ved siden av Knut Ole helt til første bøya, og lå veldig greit i beina hans og Morten Hornes (tror jeg) helt til bøye 2. Så gjør jeg igjen en idiotisk vurdering, og slipper beina deres for å kutte veien til neste bøye. Dermed slipper jo de unna, og jeg greier aldri tette luka igjen. Skulle ikke tro jeg har drevet med dette i 20år snart! Ble liggende alene, og etterhvert tatt igjen av gruppa bak. Har vel sjelden vært mer sinna på meg selv opp av vannet - de 40 sekundene de fikk burde jeg ikke ha gitt bort! Men sinnet fører i hvertfall til en superrask skifting, er oppe av vannet som nr 10 og ute på sykkel som nummer 6. Dermed har jeg kontakt med Hornes igjen, men Thoreplass er vekk. Men beina mine føles ikke bra i det hele tatt.

Kjører forbi Hornes ned til vendepunkt, men greier ikke bli kvitt han. Bakfra kommer også Per Gunnar Mustad så vi ble 3 stk som syklet sammen nesten opp til runding igjen. Hornes rykker litt fra og det er Mustad som gjør at vi holder han innenfor synsvidde. Jeg har mer enn nok med å holde dette tempoet, det er helt dødt i beina. Får ikke pulsen over terskel, knapt nok opp dit. Skjønner at Mustad begynner å bli lei å ha meg der bak på 10meteren, så for syns skyld er jeg framme å drar et par ganger. Opp mot vending kjører han så sterkt at luka til Hornes blir tettet, og vi 3 løper ut samtidig, ca 5min bak Bjørnar Evensen i tet.

Det var det siste jeg så til dem. For om beina var døde på sykkel, hva var de da på løp? Det er absolutt ikke noe kraft i det hele tatt. Og da knyter jeg meg, løfter skuldrene og alt blir bare surr. Får svi for alt for lite løpte kilometer denne sesongen rett og slett. Når løypa i tilegg er såpass krevende som i Tuddal blir det stygt. Jeg taper fort plasser og fra å løpe ut i kamp om 5.plassen raser jeg til 11.plass, 13 minutter etter Michael Reinboth som vinner. Løpetid over 50min på 10km kan jeg ikke huske jeg har hatt noen gang.....flaut!

Så her må noe gjøres, og det raskt! Men jeg er redd det må skalpel, hammer og meisel til, så det er mulig jeg må plage meg gjennom 2 løp til før jeg får ordnet opp i det.

Ellers en stor takk til arrangøren i Tuddal! Et veldig flott stevne, som absolutt bør få NC/NM status i årene fremover! Det er slike kvalitetsstevner som bør inngå i en NorgesCup som jeg neste år håper inneholder langt færre stevner enn 9.

NM, og Oslo Tri om 14 dager - det er lov å håpe på mirakler!!

mandag 4. juli 2011

Nummer 17 i boks

Da var Ironman nummer 17 gjennomført. Den første var i Roth i 1997. Da satte Luc Van Lierde verdensrekord på 07:50. I går var jeg på plass igjen da den ble slått. Marino Van Hoenacher knuste den med 07:45. Kanskje ringen er sluttet?

Jeg visste det kom til å bli en tøff dag. Dårlige forberedelser og Ironman hører ikke sammen. At halsen ble sår natt til fredag betydde egentlig ikke noe - bortsett fra litt dårlig søvn. Tror det var gresspollenallergien som slo inn. Den gjør luftveiene litt tørre og såre innimellom. Jeg valgte å tro det hvertfall.

Ellers gikk de siste dagene i Klagenfurt veldig bra. Lett trening, flott hotell og gode lagkammerater.

Klar på start med 2800 andre spurte jeg dommeren om starten gikk på land eller i vann. Han sa den gikk i vannet 50m fremme og at vi ble sluppet utti 1min før(!) "Javel" tenkte jeg, "1min på 50m er vel omtrent så vi rekker frem". Da de dro opp bånnet kastet jeg meg bare utti og regnet starten som gått:-)

Ikke alle gjorde det tydeligvis, for 30sek etter skuddet smalt hadde jeg klart vann foran meg og 2800 svømmere i hælene. Det ble litt stygt etterhvert, da hordene kom bakfra, men jeg svømte alt jeg kunne for å komme godt igang. Tror det var en så optimal start som overhodet mulig. Men måtte roe litt ned etter ca 500m, det føltes ut som hjertet kom opp av halsen. Bortsett fra litt slossing rundt første bøye foregikk svømmingen uten særlig dramatikk. Lå bra med i dragsuget og brukte ikke for mye krefter. Oppe på 1:02

Den nye skiftesonen var lang som et vondt år. Langt å løpe til sykkelen, og langt å løpe med sykkelen også. Ikke bra for en gammel mann med såre achilleser. Ut på sykkel fant jeg fort rytmen, fikk pulsen ned og stabil. Så kom Even Olsen bakfra med et smell og jeg måtte i brøkdelen av et sekund ta avgjørelsen om jeg vil være med eller ikke. Minner fra sprekken på Norseman ifjor sitter godt i, men likevel valgte jeg å prøve. Så jeg la meg etter på 10meteren hans og det gikk unna i 40-42km/t. Vi passerte sikkert 70 mann på 15-20 minutter:-) Men i den første bakken tørte jeg ikke mer, og lot han kjøre. Fortsatte likevel å kjøre rimelig hardt selvom beina nå verket mer enn de burde. I denne løypa er det først etter Rupertiberg på 70km at løpet setter seg. Da blir det grupper som samler seg med relativt like sterke syklister (og damer som svømmer raskt og greier å henge med)

Så også i år. I bunn av bakken var jeg ganske alene, men det var mange 20-30sek foran. Kjørte derfor grisehard i bakken for å komme opp til de. Og akkurat som jeg trodde var vi en pen gjeng som dundret ned til Klagenfurt igjen og passerte 90km på 2:28.

Melder man seg på disse store løpene i Mellom Europa får man bare akseptere at det er sånn det er. Som Macca sier: "Its a tactical sport" Liker man det ikke får man heller kjøre løp alene i grisgrende strøk eller over høye fjell. Det er 7m draftingregel som gjelder. Den blir overholdt av de fleste. Alltid noen som tøyer strikken når dommersykkelen ikke er i nærheten, men der jeg var fikk de alle sin velfortjente straff til slutt.

For egen del var jeg maks skjerpet på å gjøre ting riktig og ikke få penalty. Da var det best å ligge langt bak i gruppen syntes jeg, og hele tiden justere med god klaring til 7m. 7m tør ikke jeg ligge nærme ustødige triathleter uansett;-) Sånn sett ble 2. runden relativt grei. Det gikk til tider grisefort, og det måtte tettes endel luker noen ganger. En velt rett foran meg også, men gikk greit klar av den. Ellers var det om å gjøre å få i seg nok næring og forberede til en maraton jeg viste jeg ikke var forberedt til...

Det positive var at jeg startet løpinga akkurat etter 6 timer. Samme som da jeg satter pers her i 2007.

Mistet ene sykkelskoen inn i T2, ellers gikk den skiftingen bra. Føltes bra med en gang på løp. Fant rytmen litt over 4:30 fart. Mage og alt funket bra. Ble overrasket da Even plutselig kommer bakfra igjen. Han hadde fått penalty på sykkel. Og ble nærmest sjokkert da jeg treffer Knut Ole tilbake fra vending LAAAANGT fremme i feltet! Utrolig kult! Men jeg må fokusere på mitt eget løp skal jeg greie dette på anstendig vis. Det var jeg innstilt på etter de siste ukers hendelser.

Beina føltes ganske bra til over halveis, men rundt 30km, får jeg svi som forventet. Farten har vel egentlig vært dalende en stund, men nå må det kjemping til for å greie meg gjennom de siste 12km. Og som jeg skrev i siste innlegg skulle jeg kjempe med alt når det ble vondt. Det har vel aldri gjort vondere heller. Begge ankler og begge lår skrek om nåde, men det var ikke snakk om å gå. Rett etter siste vending kom Tore halsende i et mye større tempo og jeg skjønte at han snart skulle ta meg igjen. Skjønte at jeg hadde mulighet til en tid rundt 09:45, så jeg brukte de siste kreftene de siste 4 kilometerene. Følelsesladet å komme i mål, og fryktelig, fryktelig sliten. Men det var verdt slitet.

Nå blir det hjem til Jazzfestival, og så 14 dager ferie på Mallorca med jentene mine. DET gleder jeg meg til:-)

tirsdag 28. juni 2011

Denne blir for pappa

Min og Truls sin kjære pappa døde lørdag 18. juni, etter en kort, men hard kamp mot kreften. Det har vært noen tunge uker, men i pappas ånd har jeg valgt å reise til Klagenfurt og Ironman Austria på søndag.

Pappa har, sammen med mamma, alltid vært en fantastisk støttespiller for meg og Truls. Først da vi drev med sportsdans og også da vi byttet til triathlon på begynnelsen av 90-tallet. Pappa var en særdeles ivrig triathlon tilskuer, ingen har nok sett flere triathlonkonkurranser her i landet de siste 20 årene. Alt fra treningsstevner bortgjemt i Maridalen til store Ironman stevner i mellom- europa. Når jeg tenker etter har vel pappa vært tilstede på minst 12 av mine 16 gjennomførte Ironman. Han har vært i Roth 2 ganger, Klagenfurt 2 ganger, Frankfurt, Fredericia og sett alle mine 3 Norseman. Oslo Triathlon var han tilstede alle gangene jeg har vært med siden første gang i 1990.

Mine 2 største øyeblikk som iderettsutøver fikk jeg dele med pappa. Det første var våren 1991, og jeg var sportsdanser i ungdomsklassen. Pappa satt som vanlig på dansekonkurranser i sekreteriatet og fikk inn og regnet ut resultatene fra dommerene. Jeg og min partner Anett hadde fått 2. plass i alle konkurransene i standard hele sesongen 90/91. Alltid slått av Kai Lillebø og Monica Røtvold. Men vi kom nærmere og nærmere hver konkurranse. Den siste for sesongen var NM. Pappa holdt alltid masken i sekreteriatet, og lot oss aldri vite reultater før premieutdelingen. Selvom han viste alt. Men under finalen denne dagen gjorde han noe svært uvanlig. Før siste dansen, Quikstep, registrerte jeg at han var usedvanlig ivrig. Han var helt ute på gulvet og skrek til oss med knyttet neve "Kom igjen nå!!" Da skjønte jeg at noe var i gjere. Det viste seg da også på premieutdeling, for vi ble norske mestere i standard for ungdom i 1991.

Det andre øyeblikket var nettopp i Klagenfurt. I 2007. Målet hadde i 10 år vært Hawaii kvalifisering. Jeg gjorde et godt løp og satte pers med 09.26.55. Dagen derpå hadde vi fortsatt ikke sett resultatlista og jeg husker jeg og pappa, like ivrige begge to, kom oss bort til lista for å sjekke plassering i klassen. Vi ble nok like skuffet begge to. "Å! Bare nummer 13" husker jeg han sa. "Da gikk det ikke nå heller" Det var bare 6 Hawaii plasser. Vi holdt på å gå rett på stranda og droppe Hawaii utdelingen. Men gudskjelov ombestemte vi oss og stilte oss bakers i teltet. Da de begynte å rulle plasser nedover var det pappa som holdt hodet kaldt og hadde tellinga på hvor mange som hadde sagt nei. Men til slutt mistet også han kontrollen og vi møtte vel omtrent hverandres blikk i desperasjon og spenning idet navnet mitt ble lest opp. Det øyeblikket glemmer jeg aldri.

Så det blir spesielt å komme til Klagenfurt igjen. Å snakke om målsetting og tider blir bare teit. Det er bare å gjøre sitt beste så får vi se. Når jeg sier den blir for pappa er det heller ikke sånn at jeg tror han sitter noe sted å følger med. Jeg tror ikke på sånt. Det gjorde ikke han heller. Men han kommer selvfølgelig til å være i tankene. Jeg husker jo hvor han pleide å stå å heie. Og når det blir slitsomt og vondt, så håper jeg at jeg kjemper like hardt som han gjorde mot sykdomen på slutten. For han var en fighter til siste slutt.

Jeg skal gjøre så godt jeg kan, og har gudskjelov fantastiske lagkamerater med på turen.

mandag 6. juni 2011

9.plass på Jevnaker

Lørdag var det klart for årets andre konkurranse. Mai har ikke gått helt som planlagt, av flere årsaker, så var egentlig ikke så veldig optimist. Men fin trening kom det hvertfall til å bli.

16,2 grader i vannet var veldig behagelig i min Aquaman Gold Cell. Kom bra avgårde i starten, og hadde kontakt med Even Olsen og Knut Ole Thoreplass nesten hele første runden. Prøvde å holde beina til Knut Ole, men strikken røyk til slutt. Ut på runde 2 tok jeg igjen Even, men syntes han svømte så sikk sakk at jeg heller valgte beina på en kar til høyre. Det var tabbe, for han svømte om mulig enda mer sikk sakk! Men det var for seint å returnere til Even så jeg ble liggende med denne amatøren hele veien. Prøvde å komme forbi flere ganger på siste strekket inn til land, men fyren hadde null kontroll på navigering. Til slutt ble jeg lei og dro han bakover i beina (sorry:-))

Likevel bra fornøyd med svømminga på under 24min. For jeg følte egentlig jeg hadde mer inne.

Even, Knut Ole, Michael Reinboth og Kristian Horne syklet ut da jeg kom inn i T1. Hadde de i syne da jeg kom meg på sykkelen men fikk aldri kontakt. Kristian ble liggende innenfor synshold hele syklingen, tok innpå han i bakkene, men jeg greide ikke tette luka. Jeg sleit med å finne rytmen og godfølelsen i denne løypa. Det var en laaaang bakke opp til vending (og totalt 600 høydemeter på 40km). Opp siste gang kom Frank Karlsen fra Rye bakfra og jeg løp ut rett bak han på 8.plass.

På vending så jeg at den eneste som kanskje var mulig å hente foran var Bjørn Skollerud fra Team Nakamura. Så jeg dro på skikkelig for å se om det var mulig. Men det ga ikke de store svarene og resultatene. Ut på siste runde kom en kar fra Østmarka og tok meg igjen, uten at jeg hadde noe å svare med. Dermed ble det en godkjent 9.plass, men alt for lang avstand til teten.

Er godt fornøyd med svømminga, selvom jeg med litt bedre taktikk og råskap skal være god for 20-30sek bedre. Syklinga var litt under pari, mest pga dårlig fokus og rytme. Jeg veit at sykkelbeina er der. Løpinga derimot må det gjøres noe drastisk med. Men det spørs om høyrebeinet mitt tåler drastiske tiltakk. Det må de, ellers blir det en laaaaang maraton i Klagenfurt 3.juli.

Neste stopp Hove Triathlon 18.juni

mandag 2. mai 2011

Norgescup åpning i Bø

Da var det plutselig klart for årets første NC. Tidlig med 1. mai, men likevel var jeg sugen på å teste hvor jeg lå ann i forhold til de andre. Nivået på norsk triathlon har jo hevet seg bra de siste 2 årene, og det er mange som nå trener mye og seriøst.
Etter Fuerteventura har jeg tatt det ganske rolig i 6 dager for å ha litt overskudd til konkurransen. Så da blir man jo litt ekstra spent.
75om svømming i bassenget gikk jo som det pleier. Ser ut som jeg alltid havner et sted mellom 12:00 og 12:10. Der har jeg vært i 20år! 12:09 blei det nå, og ut som nummer 28 på sykkel. Startet nok litt for hardt første 200, mistet fokus litt fra 300 til 500, men hentet meg inn og fikk presset skikkelig siste 250. Det skal svi godt i lunger og helt ned i magen for at jeg skal vite jeg tar i skikkelig i bassenget, det gjorde det siste 100 igår. Uansett blir jeg aldri noen stor bassengsvømmer, blir mye bedre å komme i sjøen og få på Aquaman Gold Cellen!
Med over 1 time opphold fra svømming til jaktstart på sykkel ble det ny oppvarming. Hadde tenkt å ta den på rulle, men det var fin friidrettsbane å sykle på, så da ble det oppvarming på den i steden.
Startet 2:50 bak Tveiten og Remman som nummer 28. Hadde et lite felt ca. 10 sek foran meg. Vel ute på hovedveien tok jeg sikte på å hente de med en gang, for det var en liten luke bakover også. Det gikk superlett å hente dem. Fant fort rytmen og pulsen la seg der den skulle rett over terskel. Fant ingen grunn til å justere til farten til de andre, bare dro på på utsiden. Beina var sinnsykt bra. På toppen av første kulen snudde jeg meg og alle bortsett fra Per Morten Ellingsen var vekk. Da var det bare å peise på for å hente igjen så mange som mulig. Viste jeg og Per Morten var ganske jevne, etter uttallige mil sammen på Fuerteventura.
Og det var så utrolig DIGG å endelig, etter 3år, ha skikkelig sykkelbein igjen. Helt ubeskrivelig! Og den justerte sittestillingen på Ridley Dean ifht i fjor gjør at jeg nå sitter komfortabelt og har masse trøkk, også i bakkene. På vei mot vending ser jeg kjente klubbfarger foran. Vi drar innpå Knut Ole, det var overraskende! Drar forbi han etter ca. 12km, og han må slippe. David Ekroll passerer i stor fart, ikke noe å gjøre med han idag, men jeg og Ellingsen skifter på å ligge foran hele veien tilbake, og tar igjen Tveiten idet vi svinger inn til T2. I det samme tar Fostervold oss igjen, så vi er 4stk sammen i sonen. Med nye strikker i løpeskoa får jeg til et superskift. Selv super-Arild blir stående igjen, og jeg får hvertfall 100m på de 3 andre og løper ut som nummer 8.
Men de kommer halsende bakfra, og litt som forventet får jeg problemer med å forsvare meg på 5km løp. Ellingsen kommer med en gang, så Fostervold, så hele BK banden med først Thoreplass, så Magnus Hermansson og til slutt Tore i et vannvittig tempo. Greier å holde unna for de to siste BKerne, Franco Maggi og Tveiten og kommer i mål som nr. 13.
Er rimelig fornøyd med at jeg er med oppi der, om ikke helt i teten. Splittene 12.09 - 29:24-19:13 med totaltid på 1:00:46 er ok. Taper 2:50 til Remman på svøm, sykler likt og taper 1min igjen på løp. Må satse på å korte ned tapet på løp til neste gang. Det aller beste er at jeg er med på tempoet på sykkel igjen. Det må jeg være for å ha noen som helst sjanse.
Nå blir det kun trening på meg i hele mai. Gårsdagen ga stor motivasjon, det er fortsatt mulig for gamlinger å være med å leke. Jeg skal grisetrene 1 måned og kjempe enda hardere på Jevnaker 4.juni!!
Foto:www.kondis.no

torsdag 28. april 2011

Uke 2 på Playitas - mengderekord!

Den andre uken på Playitas ble solid. Etter hviledag søndagen i uke 1, var planen å kjøre på med så mye kroppen orket den siste uka. Danskene sitt program var tøft, og 31,5t med triathlontrening var solid for en 38år gammel kropp. Jeg har tidligere på det meste trent 30,5t på 1 uke. Det var på Mallorca i 2000, sammen med Pål Magndal og KIF Sykkel. Men da var det stor overvekt av sykkel, litt løp og null svømming. Det blir mer belastning på kroppen med mer sykkel og løp.

Uken inneholdt bl.a 2 intervall økter løp, 5 økter a 3000m i bassenget, morgenløp, sone 2 sykkeltur i Challenge Fuerteventura løypa, langtur med innlagt 19min bakketempo og overgangsløp, HIM gjenomkjøring på ditansen 1,7-81-13 og ble avsluttet med en 5t langtur i syk vind i fjellene på søndagen.

Rett og slett solid triathlon trening. Det var lærerikt å se hvordan danskene trener. Mest overraskende er at de så og si kjører hardt i alle bakker, selv på langtur. Det er full fart opp og samling på toppen. Tusen takk til Danske Triathlonforbundet v/Morten Fenger og Jakob Ovesen for et flott opphold!

Ang. svømming var det lagt opp til annen hver dag med basseng og open-water trening. Jeg valgte å ikke følge det. Jeg synes bassengtrening er klart mest effektivt, og gir bedre kvalitet på treningen. Etter 20år og 18 Ironman starter i til dels store felt har jeg også rimelig god kontroll på å svømme i sjøen. Jeg har mye mer å hente på solid mengde og teknikktrening i basseng. Og når man i 14 dager har tilgang til et helt rått 50m utendørsbasseng er det bare å benytte seg av det så mye som mulig!

Jeg greide å komme meg gjennom de 2 ukene på Playitas, med 26 + 31,5 timer uten sykdom og skader. Det virker også som kroppen absorberte treningen bra. De 3 første dagene der nede var de mest slitsomme. Da lå jeg stort sett i sengen mellom hver økt.

Denne uken har jeg tatt det litt pent. Svømte 45min på morgenen på Playitas før vi dro til flyplassen. Hjemme sent mandag kveld. Obligatorisk hviledag etter reise for å sikre mot sykdom. Intervall spinning m/hard overgangsløp onsdag og hard morgensvøm torsdag morgen. Så blir det litt lett trening fredag og lørdag for å lade litt til Bøsprinten søndag. Skal prøve å kjøre fort der før det blir konkurransefri og masse Ironman trening i hele mai.

Veldig gøy å se at de andre gutta på laget også begynner å bli i veldig god form. Tror det blir gøy å være på Team BK Triathlon - Ridley allerede fra start i år:-)

Og så må jeg få takke min fantastiske kone, og mine 2 døtre, for at jeg fikk lov å reise på "guttetur" i en alder av 38. Det ble litt tøft å være borte fra familien de siste dagene, men desto bedre å komme hjem til jentene mine igjen:-)

mandag 18. april 2011

1. uke på Fuerteventura

Da har jeg allerede vært 1 uke på Playitas, Fuerteventura. Tiden går fort, mest fordi det stort sett er trening hele tiden. Vi følger opplegget til det Danske Triathlonforbundet, og forholdene er helt fantastiske. 50m bassenget med olympiske mål er veldig bra å svømme i, veiene er varierte og med lite trafikk og det er varierte løpeforhold. Danskene hadde allerede vært her 1 dag nå vi kom, så det ble en litt brutal start på meg hvertfall. Løp en 14km tur med Knut Ole når vi kom ned mandag kveld, så var det pang på 3 økter med bra kvalitet allerede tirsdag. Bakkeintervall dag 1 i varmen er ikke helt å anbefale, så jeg var skikkelig sliten de første 2 dagene. Etter det har det gått bedre og bedre og den harde delen av uka ble avsluttet med HIM testløp på lørdag. 2km svømming i havet - 81km temposykkel med mye bakker og 13km løp med mye bakker gikk unna på 4.18. Brukbart fornøyd med det, hvertfall i slutten av en 26t treningsuke. I går var det en planlagt hviledag, med bare 1t rolig svømming. Lå resten av dagen ved bassenget og leste bok. Nå er det mandag formiddag, og jeg har startet uke 2 med 3000m i bassenget. Kommer til å kjøre på med så mye trening som mulig tom søndag, sånn at jeg er god og sliten på flyet hjem om 1 uke:-)

tirsdag 22. mars 2011

Langtur rulle

Med treningssamling på Playitas bare 3 uker unna er det på tide å tenke på sykkelgrunnlaget. Liten vits å reise på samling med danskene hvis man ikke har noen mil i beina på forhånd. Min sykkeltrening i vinter har bestått av en terskeløkt i uka på spinningsykkel, og i tilegg til dette 3 styrketråkkøkter siden jeg fikk den nye sykkelen.

Jeg kommer til å prioritere timer på Ridleyen frem til avreise samling, så da blir det effektive timer på rulla i steden for MTB ute i søla.

På søndag greide jeg lengste rulleøkta ever: 3t og 5min
Går veldig fint hvis man splitter det opp litt:

1. time: Rolig: 15min oppv. 15min etbeinstråkk.30min sone 1
2.time: Styrketråkk: 4x10min på 240Watt med 45-50rpm. 5min lette tråkk mellom på 200W
3.time: Terskelintervall (lav sone 3): 5(5)4(4)3(3)2(2)1(1)min x2 (parantes =pauser). Kjørte på 255Watt og 85-90rpm.

5min nedkjøring og vips har man 3 solide timer i banken:-)

tirsdag 15. mars 2011

Samling med Team BK Triathlon - Ridley

Laget hadde samling i Kongsberg i helgen. Vi startet opp med terskeltester på sykkel på SENSE lørdag morgen. Hadde satt opp meg selv tidleigere på lista denne samlingen, i noevember testet jeg meg selv til slutt. Da var beina rimelig døde etter 4-5 timer rett opp og ned. Rimelig fornøyd med egen test. Terskel på 265 Watt. Det er nesten der jeg var ETTER 1 uke på Playitas i mars ifjor. Med 2 uker der nede i april så er det store muligheter for forbedring før sesongstart. Målet er 300 + Watt, da er jeg tilbake på 2007 nivå.

Vi svømte på kvelden. Kjørte 3x300m test. Den var ikke så bra for min del. 4:54-5:00-5:02 er dårligere enn både i januar og februar. En trøst at jeg følte meg rimelig sliten. Var en kamp hele testen igjennom. Men det har gått tungt i bassenget lenge nå, så må nok evaluere treningen der litt. 14 dager på Playitas med svømming hver dag i 50m basseng bør kanskje hjelpe litt?

Søndag startet vi med et langt svømmepass. Bjørnar hadde laget et solid program på 4700m. Hovedserie på 200-300-400-500-400-300-200pull. Følte det løsnet litt på den økta. Knuste hvertfall alle de andre bortsett fra Bjørnar:-)

Så var det tilslutt klart for terskeltesting på løp. Litt fremgang å spore, men ikke helt der jeg hadde ønsket å være. Terskel på 15,2km/t på 1,5% stigning. Har en jobb å gjøre på løp ja...

Her finner du video fra samlingen:
http://www.youtube.com/watch?v=pPJij9tsRZA

tirsdag 1. mars 2011

Oppsummering februar

Februar har ikke vært noen stor måned på treningsfronten. Men her er likevel en oppsummering av hva jeg har gjort:

Svømming: 9,7 timer - 27.000m
Sykkel (rulle og spinning): 8.9t (2,7t rulle/6,2t spinning)
Løp: 8,3t - 96km
Ski: 11,2t - 155km
Konkurranse(ski): 0,2t - 4,3km

Det viktigste som er gjort i februar er å få sykkelen for 2011 sesongen på plass. Med et annet styre på Ridley Dean enn ifjor har jeg funnet en bedre sittestilling. Sitter litt høyere (mindre dropp) men er mer strekt ut i overkroppen. Føles bra etter 3 økter på rulla, men må sikkert finjusteres litt. Mars blir viktig ifht sykling, slik at jeg har et godt grunnlag til å tåle masse mil på Fuerteventura i april.

onsdag 23. februar 2011

Tunge februar

Nær sagt "som vanlig" går jeg på en smell i februar. De siste ukene har ikke ting fungert som jeg ønsker. Konstant sliten, den gode svømmeformen fra begynnelsen er forsvunnet og tanken på morgenøkter på mølla gjør meg kvalm. Slår heller av klokka når den ringer 0450, og lar treningskompisene i stikken...

Hva kommer det av? For jeg tror ikke jeg er den eneste "hobbytriathleten" som sliter i februar.
Vi starter som regel opp særdeles optimistisk i november. Peiser på med nye målsettinger og planer om ambisiøse treningsprogram. Etterhvert kommer vinteren, og vi er skikåte og digger hvert enest minutt i løypene. Så blir vi reddet litt av julestria og julefeiringa. Starter januar med litt dårlig samvittighet, men med nytt pågangsmot og iver. Logger en svært god treningsmåned i januar. Så kommer den forbaska februarmåneden......smokk!

Det er fortsatt mørkt og kaldt. Vi ser bilder fra konkurrenter og proffer som trener i kortbukser og + 20 grader i sydlige strøk. Vi er drittlei å gå på ski, men har meldt oss på hvertfall 4 skirenn. Morgenøktene på mølla går ikke en raskere enn i desember. Løper likevel 3 morgenøkter i uka. Svømmeformen, som var så lovende ved årskiftet, er ikke blitt noe bedre, kanskje heller dårligere. Svømmer likevel 3 økter i uka. Moser armene med paddles. Det gjør vondt over alt, hele tiden. Da går man til slutt på en motivasjonssmell.

Sånn har jeg hatt det de siste 2 ukene. Ispedd noen slitsome helger med festligheter, og litt reising, kom jeg meg ikke ut av senga mandag morgen. Mølleøkta ble skoftet. Satset på svømming på kvelden, men tanken gjorde meg kvalm. Jeg gadd ikke.

Jeg vil ha lysere tider. Varme. Sol. Bare veier. Timer på sykkelen.Vår

Redningen (hvertfall foreløpig) ble en pappeske fra RacingDepot. Ny Ridley Dean til 2011 sesongen. Brukte mandagkvelden til å justere den og glede meg til å få den ut. I steden for svømming. I går ble det rullesykling i steden for runder på ski i lysløypa. Styrketråkk. Ahhhhh. Da snakker vi triathlontrening.
Og så har jeg 3 fantastiske jenter rundt meg, som minner meg om at triathlon faktisk ikke er særlig viktig i det hele tatt.

Tror jeg er på vei opp igjen. For jeg hatet ikke så mye på løpeøkta i morges. Selvom det var - 16! Men det blir endringer fremover. Rulla skal redde meg, og legge grunnlaget for en bra Playitas samling i april. 6 uker til Ridleygutta drar til sommer og varme. De 6 ukene må jeg klare vel?? Ski VM kommer også til å bli bra motivasjon!

Snakkas!

tirsdag 8. februar 2011

Tiden flyr...

Januar er allerede over og vi er godt inne i årets andre måned. Dårlig med oppdateringer her, rett og slett ikke vært tid. Men januar har vært en bra måned!

Etter å ha avsluttet 2010 med 10.000m i bassenget dro jeg på samling med Team BK triathlon - Ridley på Beitostølen 6. januar. Der ble det 2 lange treningsdager (12 timer) med svømming og langrenn, før vi dro til Lygna og NM Vintertriathlon. Beitostølen egnet seg veldig bra, med flott 25m basseng på SAS Hotellet. Mulig vi reiser tilbake dit i juni.

NM Vintertri ble nedtur. Hadde faktisk gledet meg, men masse nysnø gjorde det helt patetisk. Jeg fikset hverken å løpe eller sykle i snøhaugene, og brøt tidlig. Som kjent har jeg en ømfindtlig achilles i høyre bein som må tas hensyn til, den hadde neppe hatt godt av mer løping i nysnøen.

Har gått 2 renn i Kongsbergkarusellen på ski i løpet av januar. Første rennet gikk11. januar på Efteløt. 6km fristil. Her ble jeg nummer 4. Og det var det beste jeg kunne håpe på med Børre Næss, Ivar Tveiten og Knut Ole på startstreken. Alle 3 er svært gode skiløpere, så jeg vant forsåvidt konkurransen blan amatørene:-)

Det andre rennet gikk i Bevergrenda 2 uker seinere. 5,5km klassisk. Det gikk ikke så bra. ble nummer 8, og nå var ikke kanonene Næss og Tveiten med heller. Thoreplass vant og slo meg med 2,5min.

Ellers har treningen rullet på bra i hele januar. Det blir som regel uker bestående av 3 svømmeøkter, 3 morgenøkter løping, 1 spinningøkt og resten påfyll av sone 1 trening på ski. Intervalløktene på mølle gjør jeg på morgenen i år. 0530 er tidlig for intervall, men begynner å bli vant til det. Svømmeformen er bedre enn på mange, mange år takket være jevn og kontinuerlig trening i hele høst. Svømte 3x300m test 3. januar med 1:38 i snitt. Jeg har svømt 2sek raskere før, men da med BlueSeventy PointZero swimskin, så dette er nok det beste jeg har gjort i bare badebuksa.

Noen leser kanskje treningsdagboka mi jevnlig. Den finnes i tilfelle her:
http://www.sportsys.nu/KO_grid_dotcom.asp?QID=eswag@ebnett.no

Kort oppsumert ble januar slik: Totalt 49,3 timer
Svømming: 13,2 timer - 37.000m
Spinning: 5,3 timer
Løp: 8,1 timer - 92km
Ski: 21,3 timer - 263km
Konkurranse (ski+vintertri): 1,4t - 19,5km

Februar er allered godt igang, og jeg følger det samme sporet her. Håper å logge noen flere timer i februar og mars, før det blir masse trening i april. Nemlig bare 9 uker og 24 morgenøkter igjen til jeg reiser på samling til Playitas, Fuerteventura:-)

Snakkas!

mandag 3. januar 2011

Nyttårssvøm 100x100 meter

Denne hadde jeg gledet meg til lenge. Det er sånne monsterøkter som gjør at det fortsatt er morro å drive med dette her, selvom tallet 40 nærmer seg faretruende. Økter man vet kroppen blir satt på skikkelig prøve, og man ikke vet helt hvordan den reagerer. Jeg viste jeg kom til å greie å gjennomføre som ifjor, men målet var å presse tidene litt og svømme hardt i 10.000m.

Og det fine med å være "sjef" for et lag med utøvere på signert kontrakt er jo at man kan tvinge andre til å være med på sin egen galskap. Ikke det at noen av Ridleygutta er vonde å be om å ha det litt vondt. Det er utrolig god stemning og trøkk på treningene våre i år:-) Bare sjekk videoen nederst!

Så mens det ifjor var 1 triathlet og 2 svømmere som var med på morroa, var det i år fullt basseng og full innsats fra start kl 0700. Vi var på det meste 14stk i bassenget:-)

Som vanlig delte jeg bane med Knut Ole. Som vanlig lå han først i banen når vi svømmer vanlig, og jeg først når det blir pull med paddles. Og da gikk det unna som dette:

10x100 (75cr/25ry)@2:00
20x100cr @1:55
20x100cr @1:50
40x100pull @1:40
10x100cr (25sprint/75rolig) @1:55

Jeg følte meg sterk hele veien i år. 14min raskere enn i fjor. Drakk Squeezy Sportsdrikk, spiste 3 Squeezy gel og 4dl Cola underveis. Var skikkelig mør i armene etter 30stk pull, men greide holde trykket de siste 10.

Til helgen blir det guttetur med Ridleygutta. Beitostølen fra torsdag til lørdag, og så NM Vintertriathlon på Lygna søndag. Kaving i snøen med høy puls på Lygna etter 2stk 5t+ dager på Beito blir nok også å regne som litt monster:-)

Snakkas!

video